Servering

Intervju med Knut Hartvig Johannson

Intervju med Knut Hartvig Johannson

Bærekraft skal sikre kvalitetskaffen

– Jeg forsto tidlig at kaffe betød noe spesielt for familien, sier Knut Hartvig Johannson og serverer en kopp nytraktet Evergood i møterommet på Filipstad. Vi sitter vegg i vegg med kaffelaboratoriet hvor alle kaffepartiene testes og prøvesmakes, noe som gir en fin ramme for en prat om kaffe med en nestor i bransjen.
Den liflige duften fra den ny-skjenkte kaffen blander seg med aromaen fra kaffetårnet, og minner oss om den fantastiske smaksrikdommen som frigjøres i bønnene under brenningen.

– Det er kanskje fordi det var så morsomt å besøke Tomtegata 5 – omtrent der Radisson Blue-hotellet ligger i dag – at jeg har denne erindringen, undrer Knut Hartvig Johannson. – Der hadde vi både lager og brenneri den gang. Det var spesielt spennende å være med i brenneriet, og jeg ser enda for meg hvordan den ferdig brente kaffen veltet ut i kjølepanna… Sånn sett fikk jeg jo ganske tidlig et innblikk i prosessen med å foredle kaffen, forteller Johannson.
– Likevel var nok det aller morsomste at jeg som liten gutt fikk kjøre lastebil i Oslo! Vi hadde noen flotte sjåfører, jeg husker spesielt godt Andresen og Karlsen. Jeg satt på fanget og styrte. De ordnet med pedalene. Det var en fantastisk opplevelse for en liten gutt! Jeg glemmer det aldri!

– Når ble du en kaffedrikker?
– Må nok innrømme at det tok en stund før jeg ble en regelmessig kaffedrikker… Jeg begynte så smått da jeg var ferdig med Handelshøyskolen og reiste ut for å lære kaffefaget.

– Hvor gikk så ferden for å lære faget?
– Jeg var avgårde ett år, og første stopp var Santos i Brasil. Der var det for øvrig et utrolig flott kaffemiljø! På ettermiddagene pleide jeg å treffe bransjekolleger i uterestauranten på Hotell Atlantico – et sted med en helt unik stemning! Etter Santos gikk ferden videre til Bremen og ett av de store kaffehusene hvor jeg hadde praksis på laboratoriet. Der var testing og prøvesmaking av kaffe en av oppgavene. I den sammenheng husker jeg for øvrig med glede og stolthet at mine vurderinger og beskrivelser etter hvert ble lyttet og tatt hensyn til av min erfarne mentor. Samme sted hadde jeg litt større utfordringer med brennerimesteren. Han hadde vært tysk soldat i Norge under krigen, og snakket ofte og gjerne om det…

Etter Bremen hadde jeg et opphold i London hvor jeg arbeidet hos en kaffeagent. Også det var en veldig spennende tid på alle måter. Det er jo slik at man kan lese seg opp på mye, men man lærer først når man møter mennesker og miljøer som gir innhold til og forståelse av det teoretiske. I London hadde jeg for øvrig gleden av å bo på en husbåt på Themsen i en periode. Der var det et meget inspirerende internasjonalt miljø. En personlig observasjon fra den tiden, er at irene står oss nordmenn nærmest blant de engelsk-talende land – etter min mening!

– Hva er så favorittkaffen din?
– Jeg har vært vant til å smake veldig mye forskjellig, og setter pris på å variere. Men jeg må jo få lov til å si at jeg synes Evergood er best! Når jeg er på fjellet derimot, så drikker jeg gjerne ALI til frokost. Og så er jeg veldig glad i julekaffen vår! Den finnes det ikke maken til!

– I et jubileumsår er det naturlig å spørre om kaffens betydning for konsernet. Hva tenker du rundt dette?
– Kaffen har jo vært der hele tiden! Du kan jo også si at jubileet i seg selv er med på å understreke kaffens betydning for selskapet. For øvrig minnes jeg jo at vi tidligere alltid hadde et punkt om kaffe på dagsorden på våre interne grossistmøter. Kaffe var og er et viktig produkt for oss. En ting er det økonomiske i dette, noe annet er den kultur og tradisjon som dette spennende produktet representerer. Derfor synes jeg det er trist at to av våre store norske kaffehus – Friele og Coop – nå er blitt utenlandseiet. Jeg synes det er trist fordi det har en innvirkning på det kaffefaglige miljøet vi har her i Norge.

– Du er en ivrig friluftsmann, og er glad i å gå i fjellet. Da er det vel godt å ha en termos med kaffe i sekken?
– Joo,… jeg er glad i å være ute i naturen, det er riktig. Og det er vel få som har gått så mye i fjellet som det jeg har. Men jeg må altså innrømme at jeg har sviktet kaffen i den sammenheng…

– Sviktet?
– Ja, jeg har som regel te i sekken, smiler Knut Hartvig Johannson. – Gjerne med mye sukker. Det gir raskt ny energi. Og når jeg kommer frem til målet, så smaker det godt med en kald pils – en gang iblant. Grunnen til at det er blitt slik, er kanskje at jeg er vokst opp med å ha med te på tur.

– Hva er så en god kopp kaffe for deg?
– Jeg liker den normalt svart – uten noe i. Jeg synes ikke den skal ødelegges av tilsetninger. Men når jeg er lenger syd i Europa og får servert mørkbrent kaffe, for eksempel i Italia, så synes jeg det kan smake med litt melk i.

Ellers er jeg opptatt av å få den kraftig nok. Når du får servert kaffe ute, synes jeg den ofte er for svak! Vi anbefaler å bruke 60 gram kaffe pr. liter. Personlig synes jeg det blir best med å bruke 70 gram. Da blir den kraftig nok for min smak.

– I jubileumsåret planlegges det å vedta bygging av en av verdens mest moderne og bærekraftige kaffefabrikker på Vestby. Hvilken betydning tror du dette vil ha for Joh. Johannson Kaffe i årene fremover?
– Med de ambisjonene vi har for dette brenneriet – jeg er ikke så glad i betegnelsen fabrikk i forbindelse med kaffe – tror jeg vi får et fantastisk flott anlegg som vil gi oss en bærekraftig og klimanøytral produksjon, noe jeg er overbevist om at også kundene vil bli mer og mer opptatt av. Dette betyr mye i forhold til å fremstille kaffe av høy kvalitet, og det betyr mye i forhold til å realisere våre målsettinger på miljøsiden. Når vi vet hvilke utfordringer klimaendringene representerer for kaffeprodusentene, må vi selvfølgelig gjøre alt vi kan for å redusere utslipp og bidra til bedre bærekraft. Bærekraftig produksjon er et sentralt stikkord for fremtidens kaffeproduksjon. Sammen med noen store europeiske kaffefirmaer i organisasjonen ICP, International Coffee Partners, er vi engasjert i prosjekter som kan bidra til dette. Målet er å gjøre kaffedyrkerne bedre rustet til å møte miljøutfordringer. Men kaffedyrkerne alene kan ikke løse disse utfordringene. Alle må ta ansvar, og vi gjør dette bl.a. gjennom å investere i et nytt og miljøvennlig produksjonsanlegg, sier Knut Hartvig Johannson.

– Det gir det beste utgangspunktet for å produsere kaffe av høy kvalitet på en forsvarlig måte, også i årene som kommer.